Internasjonal enighet om ettervern

FNs hovdforsamling vedtok 20. november 2009 et omfattende dokument som setter opp anbefalinger for hvordan barn som er plassert utenfor hjemmet skal ha det.

Dokumentet ble utformet etter initiativ fra FNs komite for barns rettigheter. I 2005 tok komiteen initiativ til en gruppe bestående av utvalgte offisielle representanter fra landene (med Brasil som leder), akademikere, frivillige organisasjoner, UNICEF, og – ikke minst – ungdom med erfaring fra å ha vært plassert. Et femårig arbeid førte til slutt til et dokument som du finner her: Guidelines for the Alternative Care of Children.

Det er punktene 130 – 135 som handler om ettervern.

Support for aftercare

130 sier at alle som plasserer barn og ungdom bør ha planer og prosedyrer som sikrer ettervern og oppfølging. Under oppholdet bør tiden etterovergangen planlegges slik at den unge kan integreres i samfunnet:

Agencies and facilities should have a clear policy
and should carry out agreed procedures relating to the
planned and unplanned conclusion of their work with
children to ensure appropriate aftercare and/or follow-
up. Throughout the period of care, they should system-
atically aim at preparing children to assume self-reliance
and to integrate fully in the community, notably through
the acquisition of social and life skills, which are fos-
tered by participation in the life of the local community.

131 sier at overgangsprosessen må ta hensyn til barns/unges kjønn, alder, modenhet og andre forhold. Den unge bør oppmuntres til å delta i planleggingen. Barn/unge med spesielle behov bør få spesiell støtte:

The process of transition from care to aftercare
should take into consideration children’s gender, age,
maturity and particular circumstances and include
counselling and support, notably to avoid exploitation.
Children leaving care should be encouraged to take
part in the planning of aftercare life. Children with spe-
cial needs, such as disabilities, should benefit from an
appropriate support system, ensuring, inter alia, avoid-
ance of unnecessary institutionalization. Both the public
and the private sectors should be encouraged, including
through incentives, to employ children from different
care services, particularly children with special needs.

132 sier at alle barn/unge bør få en støtteperson:

Special efforts should be made to allocate to each
child, whenever possible, a specialized person who can
facilitate his/her independence when leaving care.

133 sier at ettervern bør forberedes så tidlig som mulig:

Aftercare should be prepared as early as possible
in the placement and, in any case, well before the child
leaves the care setting.

134 sier at barn/unge bør få kontinuerlig skolegang, muligheter for yrkesopplæring og trening i social ferdigheter som hjelper dem til å forsørge seg selv:

Ongoing educational and vocational training oppor-
tunities should be imparted as part of life skills educa-
tion to young people leaving care in order to help them to
become financially independent and generate their own
income.

135 sier at barn/unge bør få tilgang til helsetilbud og økonomisk støtte etter at de flytter:

Access to social, legal and health services, together
with appropriate financial support, should also be pro-
vided to young people leaving care and during aftercare.

Dessuten anbefaler rapporten at de unge får kontinuerlig støtte etter at de har flyttet. Den anbefaler en en “åpen dør” holdning der den unge kan komme tilbake på besøk og opprettholde kontakt med de som hadde omsorgen, slik at de blir en kilde til støtte videre.