Møte 1

Overskrift: «Du er i ferd med å bli stor».

Tema:
Tema for første møte er å introdusere tanken om at ungdommen begynner å nærme seg voksenalderen og at der på tide å planlegge for framtiden.

Oppgave:
Sette igang konkret forberedelsesarbeid ved å planlegge hva ungdommen trenger å lære og legge ansvar på møtedeltakerne for ulike oppgaver som skal sikre denne prosessen. Kartlegge behov for støtte og informasjon. Spesielt bør den unge informeres om hva slags oppfølging han kan regne med og hva slags sosial støtte de ulike aktørene i livet hans kan gi. Møtet bør også undersøke om den unge har en stabil plasseringssituasjon og evt. finne fram til hva som må gjøres for å trygge denne.

Tidspunkt:
Dette møtet bør tas ved konfirmasjonen. Kanskje kan det være lurt å ikke legge det samtidig med selve konfirmasjonen, ungdommen skal ikke tvinges til å håndtere «alle» de store spørsmålene på samme tid. Uansett bør møtet arrangeres senest litt etter starten av det tiende skoleåret. Halvveis ute i dette året skal ungdommen søke plass i videregående skole, og er altså tvunget til å se framover. Skolevalget vil også kunne ha konsekvenser for framtidig bosted, innholdet i forberedelsen ol.

Hvem er tilstede?
Ungdommen, foreldrene, institusjon/fosterhjem, saksbehandler fra barneverntjenesten.
Andre mulige deltagere: ungdommens lærer.

Hvilke saker må diskuteres?

Informasjon
• Alle deltagere i prosessen, spesielt ungdommen, må få informasjon om de ulike fasene i modellen og om barnevernlovens bestemmelser om oppfølging.
• Dersom det er fosterforeldre inne i bildet bør de få informasjon om hvilken rolle barneverntjenesten ønsker å gi dem. Ungdommen må også få denne informasjonen.
• Alle bør få informasjon om hvilke erfaringer andre ungdommer som har gått gjennom forberedelsesarbeidet har gjort seg. Erfaringene bør diskuteres i den hensikt å kunne bruke dem som grunnlag for det forberedelsesarbeidet som skal settes i gang.

Omsorgstilbud
• Møtet bør planlegge ungdommens omsorgsituasjon helt fram til myndighetsalder, og diskutere hva som skal til for at den skal være stabil.
• Ungdommens egen vurdering av framtidig omsorgstilbud bør vektlegges spesielt.
• Allerede nå bør møtet se på om de voksne i det omsorgstilbudet ungdommen har i dag, vil kunne stille opp som støttepersoner etter utflytting.
• Møtet bør lufte de ulike deltakernes forventning til hvor lenge omsorgstilbudet skal vare, og antyde et mulig tidspunkt for når den unge skal flytte for seg selv. Hvis det er klar uenighet om dette, må denne tas opp og diskuteres.

Skole
• Møtet bør spesielt se på den unges skolegang med tanke på om han opplever en stabil skolehverdag og om han får den hjelp og støtte han trenger fra lærere og omsorgspersonene. Dersom situasjonen ikke er god nok, bør møtet bestemme tiltak for å bedre den.
• Møtet bør undersøke om ungdommen har begynt å tenke på skolevalget for videregående skole.
• Dersom det er behov for det bør det legges opp til å skaffe utdannings- og yrkesveiledning.
• De voksne deltagerne på møtet bør fordele ansvar for å snakke videre med ungdommen om skolevalget.
• Dersom et skolevalg innebærer flytting bør det legges planer for denne overgangen.
• Dersom et skolevalg innebærer at det er behov for tilrettelagt undervisning, bør dette planlegges. Det er egen søknadsfrist for opptak på særskilte vilkår.
• Møtet bør undersøke om undervisningen det siste året bør legges opp på en spesiell måte for å lette overgangen til videregående skole.
• Dersom ungdommen ikke ønsker å søke videregående skole bør møtet ta ansvar for å finne fram til informasjon om andre typer dagtilbud: arbeid, lærlingetilbud, arbeidstrening ol. Det bør lages avtale om et nytt møte året etter for å undersøke om ungdommen vil bruke sin rett til plass i videregående skole ett år forsinket.

Nettverk
• Møtet bør se på ungdommens familie- og slektsnettverk og undersøke hvilken rolle det kan spille i forberedelsesfasen
• Møtet bør se på hvilke potensielle ressurser familie-og slektsnettverket kan frambringe over tid (fram mot den dagen ungdommen flytter for seg selv).
• Møtet bør se på nettverksressursene i venne- og skolesektoren, og vurdere hva som skal til for å beholde de ressursene som finnes og hva som skal til for å sikre støtte i framtida.
• Møtet bør vurdere nettverksbyggende tiltak for å sikre ungdom med fattige nettverk sosial støtte i framtida.

Praktiske og sosiale ferdigheter
• Hvilke praktiske og sosiale ferdigheter bør ungdommen trene på?
• Det bør planlegges hvilke ferdigheter det skal arbeides med i ulike faser.
• Hvem skal ha ansvar for å hjelpe ungdommen med de ulike temaene i ferdighetstreningen?
• Det bør spesielt fokuseres på ferdigheter som utvikler selvfølelsen.

Fritid
• Møtet bør undersøke ungdommens fritidssituasjon, organiserte og ikke organiserte aktiviteter, og legge planer for hva som kan gjøres for å sikre at gode aktiviteter fortsetter og de mindre gode erstattes av andre.

Hvilke avgjørelser må tas?
• Ansvarsfesting av ulike oppgaver under hvert punkt.

Nyttige arbeidsredskaper
• Nettverkskart – det kan være nyttig å tegne kart over ungdommens bilde av sitt eget sosiale nettverk
• Ønsket framtidskart – et slikt kart kan supplere det ordinære nå-tidskartet. Et framtidskart kan brukes til å strukturere en samtale med spørsmålet: «Hva skal til for at du skal få det slik?». Dernest kan konkrete mål formuleres og arbeidsoppgaver fordeles.
• Livsbok – i denne fasen kan det være nyttig for ungdommen å skrive sin egen historie. Å kjenne sin historie gir grunnlag for å rette blikket framover.

Hentet fra Jan Storø: På begge sider av atten – om ungdom, barnevern og ettervern. Universitetsforlaget 2001