Institusjon i hardt vær

Institusjon i hardt vær

Motivasjonskollektivet er i hardt vær etter denne ukens Brennpunkt på NRK. Vi har samlet våre talspersoners meninger og innspill.

Ungdommer med rus- og adferdsvansker trenger strengere regler og rutiner, klare og tydelige grenser/reaksjonsformer, samt et stort støtteapparat rundt seg.

Men mest av alt har de et enda større behov for omsorg, trygghet og kjærlighet, det å bli sett og hørt er grunnleggende for videre utvikling og læring.

Som Sherlock Holmes sa til sin gode hjelper: - Det er elementært, min kjære Watson.
 
Etter å ha sett programmet, lest om Motivasjonskollektivet, hørt om/av og lest uttalelser fra ulike kilder, så er konklusjonen ganske så klar på at dette strengt tatt handler om maktmisbruk. Dette er langt ifra greit.

Det er klart at en må bruke tvang i situasjoner der det er fare for liv, helse og eiendom - men disse grensene beveger Motivasjonskollektivet seg langt utenfor. Måten det blir gjort på her fører bare til flere konsekvenser for ungdommen.
Det hjelper ikke å krenke ungdommen og drive med en form for diktatur, slik det fremkommer i denne saken.
 
Her er noen av erfaringene og opplevelsene ungdommen selv har, etter opphold på Motivasjonskollektivet:

  • En gang holdt de kvelertak slik at jeg mistet pusten. En annen gang satt en med kneet oppå hodet mitt slik at jeg hadde vondt i nakken i tre dager, forteller Joachim, som var på Motivasjonskollektivet høsten 2013.
  • På Motivasjonskollektivet taper du uansett. Du må adlyde. En gang ble jeg plassert på isolat fordi jeg ikke ville si "god morgen" til en av de ansatte, forteller Jens, som bodde på Motivasjonskollektivet i 2006 og 2008.
  • Da jeg kom til Motivasjonskollektivet ble jeg plassert på isolat med en gang. Jeg måtte kle av meg, så kroppsvisiterte de meg, forteller 17 år gamle Dimitri, som satt på institusjonen fram til rett før nyttår 2013/2014. - Ved matbordet skulle vi egentlig sitte ved siden av en voksen eller en ungdom. Men en gang satte jeg meg noen stoler bortenfor. Dimitri nektet å flytte seg. - Da hoppa to voksne på meg og dro meg inn i slusa (isolatet). Det endte i slagsmål, forteller Dimitri.
  • Å være der har vært det verste i livet mitt. Da jeg fikk friheten tilbake visste jeg ikke hvordan jeg skulle håndtere den. Jeg begynte å teste ut ting. Når jeg tenker tilbake på Motivasjonskollektivet får jeg mest lyst til å bryte sammen, sier Sandra, som var 14 da hun var på institusjonen i 2008.

Daglig leder ved Motivasjonskollektivet, Bjørn Skotaam, forsvarer imidlertid bruken av tvang. Han mener at tvang er et viktig redskap overfor ungdommer som har rus- og adferdsproblemer.
Å unnlate å bruke tvang der det er åpenbart nødvendig, vil jeg definere som maktmisbruk, sier Bjørn Skotaam.
 
Det vi hører omkring det Bjørn Skotaam sier, og våre tanker påfølgende er:
- Mener du virkelig at målet helliger middelet? Frykt avler fordommer, og uvitenhet vedlikeholder dem, Bjørn Skotaam - våre ord til deg.
 
Gro Ulset, forsker ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, NTNU, som har studert bruk av tvang overfor ungdom i barnevernsinstitusjon sier:
- Tvang er skremmende og krenkende. Når man først begynner å bruke tvang og inngripende handlinger, blir det flere situasjoner som krever tvang. Tilliten til voksenpersonene blir rokket ved. Det føles utrygt. Videre peker hun på de som bor på barnevernsinstitusjoner kan ha opplevd vold i barndommen, og at det gjør tvangsbruken mer traumatisk.
- De kjenner igjen alle tegnene, stemningen i forkant, stemmene som endrer seg. For dem som har traumer fra før, blir det opprivende at det fortsetter på institusjonen. De har helt klart grunn til å føle seg krenket, sier Ulset.
 

Institusjon i hardt vær
motivasjonskollektivet ungdom.jpg

Som tidligere barnevernsbarn, så kan vi også si at det som forsker Gro Ulset forteller stemmer nærmest 100 %. Dette er noe alle tidligere og nåværende barnevernsbarn kjenner til og vet.

En annen interessant problemstillings som dukker opp etter dette er spørsmålet om hvorfor de er plassert på atferd. Atferdsproblemer er stort sett resultatet av langvarig omsorgssvikt. Her er det rom for mange feiltolkninger. Og etter langvarig omsorgssvikt har man et enda større behov for trygghet, forutsigbarhet, omsorg, kjærlighet og omtanke.

Vi undersøkte litt nærmere og fant noen gamle saker på Motivasjonskollektivet også. Noen er tilkjent erstatning etter å ha vært der tidligere. Det er viktig å få fram at tvang i enkelte situasjoner må til for å skjerme ungdommen selv, MEN det skal brukes skånsomt. Vi lurer jo veldig på tilsynet her og hvorfor de fremdeles brukes av barnevernet?

På Motivasjonskollektivets nettside står det også tydelig at de bruker fellesskapet som metode. Dette er en metode som er ulovlig å bruke i rusbehadling, fordi det strider mot pasientens rettigheter. Hva gjør barnevernsbarns rettigheter annerledes enn dette?

En av talspersonene våre forteller om en venn: "Han utviklet en fin ruskarriere der inne. Han begynte med heroin der oppe, og var en del av et miljø som ikke var særlig positivt, inne på kollektivet." Det må ha vært veldig spennende for de ungdommene som var der da, og få lov til å ekseperimentere såpass mye med narkotika og vold i ett og samme kollektiv. Dette høres ut som en institusjon for ungdom man har gitt opp, og man bør aldri gi opp ungdom. Det er klart at ungdom på dette nivået trenger klare og tydelige grenser, reaksjonsformer og et stort støtteapparat. Men en 14 - 15 åringer er uansett altfor unge til å bli gitt opp, og disiplin og tvang uten et støtteapparat, omsorg og et utviklende tilbud, er ikke nok.

Vi kan ikke ha slike tiltak! Vi synes det er på sin plass at folk som jobber på denne måten må ut av systemet (og granskes/straffes) og at ungdommen som er tråkket på, psyket ned og fratatt sin frihet på denne måten må få både oppfølging, erstatning og en verdig start på voksenlivet, uten å måtte kjempe for det i et tungt og langtekkelig rettssystem. Vi kan ikke forstå at det finnes slike tiltak i 2014. Hvem er det som godkjenner at barn som har det fælt og sliter skal oppdras med disiplin og avstraffelse?

Og hva skjer med fylkesmannen som er ansvarlig for tilsynet med institusjonen? Her bryter de ned ungdommene for så å bygge de opp på sin egen måte. I loven står det beskrevet at tvang skal opphøre så snart situasjonen er utenfor fare. Det er ikke lov å behandle barn på denne måten!

En av de tingene som er bekymringsverdig er at når tilsynet kommer med pålegg ved flere anledninger uten at de følges opp, er det absolutt ingen konsekvenser!

Hvem skal sørge for at ungdommer som bor på institusjon blir behandlet etter loven hvis ikke fylkesmannen gjør det?

Ut fra våre tidligere erfaringer er det ikke bare Motivasjonskollektivet som jobber på denne måten. Vi frykter at dette fortsatt er en vanlig brukt praksis i forhold til rus- og atferdsungdommer. Tilsynet har påpekt alvorlige pålegg som ikke har blitt etterfulgt. Kan vi da stole på tilsynet? Og skjer dette andre steder?

Både som tidligere barnevernsbarn og som Talspersoner i Landsforeningen for barnevernsbarn, og på vegne av alle de andre - så har vi disse ordene til de som er berørt av saken:
 
- Dere har vår fulle støtte og forståelse, og vi er helt enig i at slik som dette skal det ikke være. Dere er tøffe som har stått frem, og vi er bak dere hele tiden og veien.

Vi synes IKKE dette er greit og vil følge opp med et brev til Helsetilsynet og Barne-, Likestilling og Inkluderingsdepartementet.

 

Talspersonene i LFB

"Sammen er vi sterke!"