LFBs 10 bud for Framtidens Ettervern

En av de første sakene Landsforeningen For Barnevernsbarn kjempet og fikk gjennomslag for etter stiftelsen i 1997 var at ettervern for unge som selv ønsker det skal gjelde fram til fylte 23 år. Våre medlemmer er helt tydelige på hvor essensielt godt ettervern er, og vi har selv erfart hvor enorm betydning god oppfølging kan ha. Samtidig står etterverntilbudet til de unge i overgangen til voksenlivet overfor mange utfordringer. Vi har derfor satt sammen ti bud for framtidas ettervern:

 

1.  Må sikres gjennom lovfestet rett til ettervern
2.  Må innebære likt ettervernstilbud, uavhengig av bosted
3.  Må innebære tidlig planlegging
4.  Må være tilpasset den enkeltes behov
5.  Må være helhetlig
6.  Må baseres på gode og stabile relasjoner
7.  Må gi rom til å prøve, men også rom til å feile
8.  Må være basert på kompetanse om overgangen til voksenlivet
9.  Må ta høyde for at god hjelp er mer en tiltak
10. Å satse på ettervern er å satse på framtida!

 

1.  Framtidas ettervern må sikres gjennom lovfestet rett til ettervern

Per i dag er ikke unge i myndig alder sikret oppfølging som kan sørge for at overgangen til voksenlivet blir vellykket. Basert på våre medlemmers erfaringer vet vi, at det er for lett å ikke gi ungdom ettervern, til tross for at det i dag skal begrunnes utfra barns beste. Tidligere har avvisningen om å lovfeste ettervern blant annet blitt begrunnet med at det vil være unaturlig å gjøre ett av tiltakene i barnevernet rettighetsfestet. Vi i LFB ser en mulig løsning på dette, nemlig å rettighetsfeste barnevernloven som helhet. En lovfestet rett til ettervern vil sette ungdommens framtid på dagsorden og samtidig sikre kontinuitet i hjelpetilbudet. Men kanskje viktigst av alt; det vil være et tydelig signal om at samfunnet tror på barnevernsbarnas framtid.

 

2.  Framtidas ettervern må innebære likt ettervernstilbud, uavhengig av bosted

Store variasjoner i kapasitet, ressurser og kompetanse gjør ettervern til et sjansespill der de unge blir skadelidende. På landsbasis har to av tre barneverntjenester systematisert praksis når det kommer til ettervern, men kun litt i overkant av en fjerdedel har skriftlige rutiner. I følge NOVAs rapport fra 2008, framkommer det av barneverntjenestenes rutinebeskrivelser at praksis er svært ulik. Blant annet i henhold til hvilke utgifter barneverntjenesten dekker, hvilke krav som skal stilles til ungdommen og praktisering av angrefristen. Samtidig gjør det at oppfølgingen skjer på kommunalt nivå at kommuneøkonomien blir avgjørende for hvilket tilbud ungdommen får. At ungdommens muligheter i så stor grad skal overlates til tilfeldighetene er dypt problematisk, særlig med tanke på at dette allerede er en svært sårbar samfunnsgruppe. Framtidas ettervern må kvalitetssikres, og rutiner for ettervernarbeidet må utarbeides på statlig plan og implementeres kommunalt med plikt om etterfølgelse. Vi må sikre at ungdommen får lik behandling og like muligheter, uavhengig av kommunegrenser.

 

3.  Framtidas ettervern må innebære tidlig planlegging

Ifølge NOVAs analyser starter planleggingen av overgang til et selvstendig voksenliv ofte sent, i noen tilfeller også for sent. Det samme ser vi hos våre medlemmer. Vi vet at forberedelsene rundt ettervernstilbudet er av svært varierende kvalitet. Erfaringene strekker seg fra tidlig tilstedeværelse og grundig kartlegging til totalt fravær av informasjon om ettervernstilbudet og klageretten. Det er uhørt at barnevernsbarn i dag ikke får informasjon om deres muligheter til å få hjelp og oppfølging. Særlig når vi vet hvor viktig støttehjulene er i denne fasen av den unges liv. I framtidas ettervern må informasjon om ettervern må være en refleks i barnevernsarbeidet og ettervernet må tidlig bli en del av dialogen mellom den unge og barneverntjenesten. Det må tidlig arbeides systematisk med kartlegging av behov og ressurser i samarbeid med ungdommen og andre relevante voksenpersoner. Samtidig bør det rettes et større fokus på rutiner for å motivere den unge til å motta hjelp der det er behov. Vi trenger et ettervern som er tidlig på banen og sterkt involvert i den unges liv.

 

4.  Framtidas ettervern må være tilpasset den enkeltes behov

Rettesnoren for utformingen av ettervernstilbudet må være den unges behov, ikke hva som er økonomisk komfortabelt for kommunen. Det må legges til rette for reell medvirkning gjennom dialog og tydelighet på hva ettervernstilbudet kan innebære. Det må også opplyses om økonomiske rammer og ungdommen må være sentral i utformingen av tilbudet, fra et tidlig tidspunkt. Unge er forskjellige; de har forskjellige behov og framtidas ettervern må i større grad ta høyde for dette. I framtidas ettervern trenger vi flere kreative og fleksible ettervernstilbud, som imøtekommer den enkeltes behov på den mest treffsikre måten.

 

5.  Framtidas ettervern må være helhetlig

En må se den unge sin kontekst, og rette tilbudet og hjelpen deretter. Et helhetlig ettervernstilbud som støtter ungdommen på flere arenaer i livet, rettet mot områder knyttet til blant annet utdanning, nettverksbygging og psykisk helse vil skape et solid sikkerhetsnett som gir både trygghet og mulighet for utvikling. NOVAs rapport viser at barneverntjenesten opplever store vanskeligheter knyttet til saker hvor imøtekommelse av ungdommens behov faller mellom ansvarsområdene til ulike instanser. Erfaringer fra våre medlemmer viser også hvor enkelt det er å bli en kasteball mellom ulike systemer. Derfor må framtidas ettervern være basert på koordinert samarbeid mellom forskjellige instanser, der ansvarsforholdene er tydelig definert. På den måten vil en i større grad kunne sikre et ettervernstilbud som er til stede på flere arenaer og således favner den unges behov. Det er kun gjennom et slikt koordinert arbeid at ettervernstilbudet kan fungere som et springbrett inn i voksentilværelsen.

 

6.  Framtidas ettervern må baseres på gode og stabile relasjoner

Vi vet at både på bruker- og barneverntjenestens side er tid til å bygge relasjoner en enorm utfordring. Økningen i antall ansatte står ikke i samsvar med økningen av brukere. Dette gjør at barnevernet ikke har tid til å følge opp barna. Heller ikke i ettervernfasen hvor grundig oppfølging er essensielt for å lykkes.  LFB ønsker en bemanningsnorm for å sikre brukere en saksbehandler som har nok ressurser til å være aktiv deltaker i relasjonen og for å begrense antall utskiftninger. På denne måten vil en kunne sikre stabilitet og tillit i relasjonen, samtidig som saksbehandler vil ha større kjennskap til ungdommens behov. I framtidas ettervern bør det være en person som kan følge ungdommen gjennom overgangsfasen og som har tilstrekkelig kompetanse til å tilby både råd og veiledning. Dette vil være med på å gi ungdommen trygghet i en svært usikker livsperiode og samtidig sørge for at utfordringer knyttet til overgangen fanges opp tidligere. I en gruppe som ofte har opplevd usikkerhet og utskiftninger knyttet til relasjoner bør det være en hovedprioritet å sørge for at ungdommene er sikret trygge og tilstedeværende relasjoner.

 

7.  Framtidas ettervern må gi rom til å prøve, men også rom til å feile

Mange unge opplever et sterkt ønske om å distansere seg fra barneverntjenesten og takker derfor nei til ettervernstilbud, for så senere å angre i møtet med voksentilværelsen. Framtidas ettervern må legge til rette for at det er mulig å angre og å ombestemme seg senere. Selv om det per i dag ikke foreligger noen anvisning på frist, er praksisen svært varierende på landsbasis. Det bør være mulighet til å opprette, gjenopprette eller bytte tiltak helt fram til fylte 23 år. På den måten vil en sørge for at det er et sikkerhetsnett som kan fange opp den unge hvis voksenlivet blir utfordrende. Samtidig vil det gjøre overgangen mindre skremmende og en vil i større grad gjøre det mulig for den unge å utfolde seg på lik linje med øvrig ungdom.

 

8.  Framtidas ettervern må være basert på kompetanse om overgangen til voksenlivet

Barnevernsbarn i overgangsfasen fra ungdom til voksen innebærer utfordringer som er svært unike, derfor trenger framtidas ettervern barnevernsarbeidere som kjenner disse i detalj og som vet hvordan en best kan imøtekomme de. Gjennom slik kompetanse vil en kunne sikre et ettervernstilbud skreddersydd for den enkelte ungdoms behov, samtidig som en kan adressere de unike utfordringene knyttet til startfasen av voksenlivet på en mest mulig hensiktsmessig måte.

 

9.  Framtidas ettervern må ta høyde for at god hjelp er mer en tiltak

Godt ettervern er ikke bare systematisk arbeid og planlegging, veiledning og behovsavdekning. Godt ettervern er også tilstedeværelse. Det er tid til en telefonsamtale, det er en invitasjon på kaffe; det er ektefølt omsorg for den unge i overgangen til voksenlivet. Framtidas ettervern må ta høyde for dette og i større grad gi rom for å tilby tilstedeværelse utover det som er pålagt. Framtidas ettervern må se den unge utenfor tiltaksrammene og være til stede i utfordringene som følger voksenlivet.

 

10.  Å satse på ettervern er å satse på framtida!

I framtidas ettervern må ettervernstilbudet være en selvfølgelighet for den unge. Vi vet at godt ettervern gir gode resultater. De som har hatt ettervernstiltak har 47% større sjanse for å ta høyere utdanning- en av de viktigste nøklene for å sikre framtida. Unge som mottar ettervern klarer seg bedre enn de som ikke gjør det. Kanskje viktigst er allikevel hva de unge forteller oss. At de ikke kunne klart seg uten oppfølgingen de fikk. At ettervernet gjorde at de følte seg sett. At ettervernet var essensielt for at de kunne lykkes. Vi barnevernsbarn har enorme ressurser; vi trenger bare litt mer tid på oss. Derfor må samfunnet slutte å se på ettervern som en utgift og i stedet for se det for det det er: en investering.