I dag er ikke unge i myndig alder sikret god nok oppfølging som kan sørge for at overgangen til voksenlivet blir vellykket. Det er for lett å ikke gi ungdom ettervern, til tross for at dette skal begrunnes ut fra barns beste. I dag opplever unge ettervernstilbudet som svært mangelfullt, særlig på opplæring i sosiale og praktiske ferdigheter til å håndtere livet på egenhånd. Ettervern skal være noe den unge har rett til, og det skal også være mulig å ombestemme seg. Som mange unge flest har barnevernsbarn behov for å løsrive seg i rykk og napp. Å si nei til ettervern må derfor forstås som en naturlig del av å lære seg å stå på egne ben, og det offentlige må være åpne for at den unge vil oppleve utfordringer som gir behov for økt støtte igjen. Mange barnevernsbarn har omfattende behov for hjelp og støtte i overgangen til voksenlivet, men veldig få barnevernsbarn har et ettervernstilbud etter at de har fylt 20 år.
LFB MENER AT:
- Retten til ettervern fram til fylte 25 år må følges opp, og være gjeldene for alle ungdommer i barnevernet som har behov for tiltak.
- Det må være mulig å opprette, gjenopprette eller bytte ettervernstiltak, og barneverntjenesten skal tilby dette kontinuerlig frem til fylte 25 år.
- Barnevernet bør ta jevnlig kontakt med ungdom som har takket nei til ettervern, frem til de har fylt 25 år.
- Det skal være en lovfestet plikt å informere godt om ettervern fra 16 år og det skal være et fast samtaleemne frem til 18 år.
- Ungdommene skal få tilbud om lik behandling og like muligheter i ettervern, uavhengig av kommunegrenser. Det må sikres at det er lik kapasitet, ressurser og kompetanse i kommunene.
- Man skal ikke miste retten til ettervern om man flytter over til en ny kommune, eller hvis man studerer utenlands.
- Den individuelle ungdommens behov, ønsker og meninger skal være sentralt i utformingen av ettervernstilbudet.
- Ettervernstilbudet må favne den sosiale og psykiske siden av livet, med særlig fokus på å hjelpe ungdommen å mestre hverdagen med sikte på å bli selvstendig. Områder som utdanning, økonomi, ernæring og bosted må også fokuseres på.
- Ettervernstilbudet må være helhetlig og basert på koordinert samarbeid mellom ulike instanser med tydelig definerte ansvarsforhold der det stilles krav til at barneverntjenesten har det overordnede ansvaret.
- Klage på manglende eller mangelfullt ettervern bør ha en egen klageinstans for å unngå for lang behandlingstid.
- Psykisk helse bør være et tema i ettervernet.
- Ettervernet må forberede ungdommen på livet etter ettervern.
- Det bør være faste økonomiske satser i ettervern og disse bør økes etter samfunnets økonomiske vekst.
- NAV må ha egne økonomiske ordninger for ungdom under ettervern.
- Barneverntjenesten skal samarbeide med saksbehandler i NAV slik at det blir en god overgang fra ettervern til NAV for den enkelte, dersom det er behov for videre økonomisk støtte.
- Ungdom under ettervern skal ikke måtte velge bort ettervern til fordel for studier, lånekassen må tilby stipend til alle barnevernsbarn som går på skole.
- Ungdommer som ikke har nært nettverk og som ønsker det, skal få tilbud om en «ettervernsfamilie»; noen å feire jul med, ringe til ved store og små spørsmål osv.
- Man bør få tilbud om gratis tannhelsetjenester når man er under ettervern.
- Det bør gis rabatt til øvelseskjøring for unge under ettervern.