Av: Silje Marie Sveum, styreleder, Landsforeningen for barnevernsbarn
Når jeg leser hva som blir sagt om barnevern og psykisk helse om dagen, blir jeg skikkelig sint. En ungdom er død, og ingen tar ansvar. De voksne rundt oss må samarbeide, ikke bare skylde på hverandre.
Historiene vi leser, viser hvor tragisk det kan ende når barn ikke får den hjelpen de trenger. Dette handler ikke om bare om én, det er flere. Mange barn kjemper daglig en kamp om å leve med den smerten de har inni seg, mens de voksne krangler om hvem sitt ansvar det er. Skal dere fortsette å krangle om hvem som har skylden, mens enda et barns liv går tapt?
Noe må gjøres nå! Om et barn brekker foten, står ikke de voksne og ser på eller krangler om hva de skal gjøre, og hvem som skal ta ansvar. Om et barn brekker foten på en institusjon, kan ikke en miljøterapeut ta røntgenbilder eller gipse foten. Slik kan det heller ikke være når det gjelder psykisk helse.
Psykisk helse må behandles på riktig måte, av personer som har kunnskap og erfaring. Når det er snakk om liv eller død, må livreddende hjelp komme først. Vi har ikke tid til at dere driver med pekeleken og ansvarsfraskrivelser. La oss leve.
Dette innlegget ble først publisert i Aftenposten, 15.06.2022.