Barnevernsreformen

Barnevernsreformen (også kalt oppvekstreformen) innebærer flere store endringer som gir kommunene mer ansvar på barnevernsområdet. Hensikten er blant annet å bidra til å styrke det forebyggende arbeidet og tidlig innsats. Store deler av reformen tredde i kraft 1. januar 2022.

LFB MENER AT:

  • Kommunene ikke var klare for ansvaret barnevernsreformen påla dem allerede i 2022.
  • Det er bekymringsfullt at kommunene har fått et økt finansieringsansvar for barnevernstiltak, og vi er spesielt bekymret for at billigere tiltak vil bli valgt over gode tiltak når kommunene allerede er underfinansiert.
  • Kommunen kan få et helhetlig ansvar for oppfølging og veiledning av fosterhjemmene, men at Bufetats veiledning fortsatt skal være et supplement der det er behov for det.
  • Å endre navn fra statlige familiehjem til spesialiserte fosterhjem er en positiv begrepsendring.
  • Det er positivt at det lovfestes at Bufetat kan tilby spesialiserte hjelpetiltak, men vi er bekymret for at disse hjelpetiltakene ikke blir brukt nok når de ikke ligger i kommunen. Det bør derfor sikres god informasjonsflyt mellom Bufetat og kommunene om hva slags tiltak som er tilgjengelig.
  • Alle barn har rett til lik hjelp og oppfølgning fra barnevernet, uavhengig av bostedskommune. Vi er bekymret for at det kan bli økte forskjeller i form av tiltak kommunene kan tilby.
  • Vi er bekymret for at barnevernet i kommunene ikke er rustet til nye oppgaver de nå er pålagt, og vi er redde for at barnets beste ikke blir ivaretatt på en adekvat måte.
  • Det bør øremerkes og lovfestes et minimum av kommuneøkonomien etter innbyggertall som skal gå til barnevernet, for å sikre at barnevernet i kommunene kan følge opp barnevernsreformen, og ulike tiltak på en best mulig måte.
  • Som et ledd i innføring av barnevernsreformen, så bør kommunene følges opp mer hyppig i form av tilsyn for å sikre at barnets beste blir ivaretatt.