Det er viktig at det settes fokus på barnevernsbarns helse. I dag opplever mange barnevernsbarn at de ikke får tilstrekkelig hjelp og oppfølging, og mange opplever at manglende samarbeid mellom barnevernet og andre instanser forsinker eller forhindrer helt at de får tilgang på den hjelpen de trenger.
LFB MENER AT:
- Barnevernsbarn må få nødvendig og riktig oppfølging i henhold til fysisk og psykisk helse.
- Barnevernsbarn må bli hørt i saker som angår deres fysiske og psykiske helse.
- Det er normalt å ha psykiske reaksjoner på en unormal oppvekst. Behandlingen burde fokusere på hele personen og dens historie, og ikke bare på symptomene.
- Barn som blir flyttet ut av hjemmet skal få en lovfestet rett til å få kartlagt sin egen helse. Retten må gjelde overfor barnevern- og helsetjenesten, og gjelde både fysisk helse, psykisk helse og tannhelse. Helsekartleggingen bør helst skje før plassering, og senest innen 7 dager etter plassering.
- Helsekartlegging før, under og etter plassering er viktig for å se endring i helse og atferd.
- De ulike hjelpeinstansene er nødt til å samarbeide og ansvarsforhold må være tydelig definert slik at unge slipper å oppleve at de ikke får hjelp.
- Hjelp og oppfølging knyttet til psykisk helse behøver ikke alltid skje i regi av barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, noen kan ha bedre nytte av helsesykepleier, miljøterapeuter og andre.
- Det skal stilles krav til dokumentasjon fra alle involverte parter.
- Det bør opprettes et journalsystem som sørger for lik informasjon på tvers av tjenestene.
- Det bør være fokus på å utforme kreative og fleksible hjelpetilbud og se muligheter for samarbeid med frivillige organisasjoner og idrettslag.
- Det burde finnes regionale lavterskel tilbud om psykisk helsehjelp til tidligere barnevernsbarn opp til fylte 35 år. Tilbudene burde være varierte, men ha mulighet for oppfølging over lengre tid. Det skal i hovedsak fokuseres på terapi og veiledning, fremfor diagnostisering.
- Det bør settes enn generell tidsfrist på når et hjelpetilbud skal være påbegynt og tidsfrister skal overholdes.
- Ansatte i de ulike tjenestene skal gå kurs i og ha kunnskap om traumebevisst omsorg.
- Kompleks PTSD må få eget behandlingsforløp med egen veileder, da kompleks PTSD omfatter flere symptomer som angst, depresjon, spiseforstyrrelse etc, og vanskelig passer inn under eksisterende veiledere i helsevesenet.
- Det bør opprettes flere spesialiserte behandlingsplasser for pasienter med kompleks PTSD.
- Det bør utdannes flere psykologer med kompetanse på kompleks PTSD, da kompleks PTSD ikke kan behandles som en ordinær PTSD.
- Det er viktig at ansvarsgruppemøtene tar for seg temaer som psykisk helse, derfor bør det være med en psykolog i ansvarsgruppemøtene.
- Barneverntjenesten må samarbeide bedre med tannhelsetjenesten.
- Barneverntjenesten og andre rundt barnet må fokusere på barnets tannhelse, og sørge for at denne blir fulgt opp.
- Tannhelsetjenesten må få bedre opplæring i å se etter tegn som overgrep og annen mishandling.
- Dårlig tannhygiene må møtes med nysgjerrighet og oppfølging, ikke irettesetting og kjeft.
- Skoletannlegen for barn og unge bør fremstå mer barnevennlige for å skape trygghet.
- Barnevernsbarn med rusproblemer må følges bedre opp og få rett behandling.
- En rusreform skal forplikte og hjelpe barn og unge med rusproblematikk. Forpliktelsen skal gjelde fra reformen trer i kraft.
- Barn i fosterhjem skal ha samme rettigheter til å stå på samme fastlegeliste som sine fosterforeldre, som på listen til sine biologiske foreldre.