Barnevernfaglig kompetanse

LFBs medlemmer har gitt tilbakemeldinger på at de godkjente utdannelsene for å jobbe med barn og unge er mangelfulle i dag. At det stilles høye krav til personlig egnethet i ansettelse, men at det er lite fokus på hvem som er personlig egnet i praksis gjennom utdannelsene. LFB er opptatt av at forståelsen av barnevernfaglig kompetanse bør utvides, og at det bør være forskjellige krav til kompetanse for de ulike stillingene i barneverntjenesten, og at det skal være krav til helt spesifikk kompetanse på leder og beslutningsnivå.

LFB MENER AT:

  • I tillegg til utdanning bør relasjonskompetanse og personlig egnethet vektlegges.
  • Det er ikke gitt at det kun er barnevernsfaglig kompetanse som gjør barnevernsarbeidere gode til å hjelpe barn.
  • Barnevernsfaglig utdanning må styrkes både i innhold og lengde.
  • Dagens utdanning gir ikke barnevernsarbeidere god nok kompetanse til å gjøre vurderinger i komplekse saker i henhold til barnets beste.
  • Barnevernfaglige vurderinger og vedtak må gjøres av de som har barnevernfaglig kompetanse.
  • Barneverntjenesten må søke ekstern konsultasjon ved mangel på kompetanse.
  • At det skal være større tverrfaglighet i barnevernet.
  • Alle barneverntjenester skal ha minimum 5 fagstillinger.
  • For å sikre en forsvarlig tjeneste bør ingen saksbehandler ha mer enn 15 barn/unge å følge opp til enhver tid. Saksbehandlere som jobber utelukkende med plasserte barn bør ikke ha mer enn 12 barn og unge.
  • Kontaktpersoner med saksbehandlingsansvar må ha relevant utdannelse og kompetanse til å fatte vedtak i tråd med gjeldende lover og retningslinjer. En leder med beslutningsmyndighet kan og bør be om de faglige vurderingene som ligger til grunn.