Bekymringsmeldinger og henleggelser

Ettersom barnevernet i seg selv ikke driver med oppsøkende arbeid er de avhengige av at bekymringsmeldinger sendes inn slik at de kan hjelpe barn som ikke har det bra. Det er derfor utrolig viktig at disse bekymringsmeldingene håndteres på en god måte. Flere av våre medlemmer forteller at det i deres sak ble sendt inn flere bekymringsmeldinger uten at barnevernet reagerte. Vi vet at flertallet av meldingene barnevernet mottar henlegges – også før de blir undersøkt.

LFB MENER AT:

  • Det må legges til rette for at det er enkelt å melde inn en bekymringsmelding.
  • Barneverntjenesten skal ta bekymringsmeldinger på alvor og ikke henlegge saker de ikke har gjort en individuell, faglig vurdering av.
  • Barneverntjenestene må organisere seg slik at alle bekymringsmeldinger blir gjennomgått og vurdert.
  • Barneverntjenesten skal dokumentere hvorfor de henlegger en bekymringsmelding uavhengig av om bekymringsmeldingen oppfattes som grunnløs eller ikke.
  • Alle henleggelser skal dokumenteres med en faglig begrunnelse.
  • Barnevernet skal ikke henlegge en undersøkelsessak uten at barnet har blitt snakket med uten foreldrene til stede.
  • Barn og unge skal selv ha mulighet til å klage på henleggelsen slik at deres medvirkning i eget liv blir sikret.
  • Ved klage på henleggelse bør barn gis mulighet til å bo i beredskapshjem/institusjon frem til klagen er ferdigbehandlet i alle ledd.
  • Bekymringsmeldinger skal kunne klages på og tjenesten bør opprette et kvalitetsråd som foretar en second-opinion av bekymringsmeldinger det klages på. I kvalitetsrådet bør det sitte minst 1 person med brukererfaring. Kvalitetsrådet bør kunne møtes hver 14 dag for gjennomgang av henlagte meldinger det er klaget på.