Enetiltak

Bruken av enetiltak i stedet for institusjoner og forsterkede fosterhjem har økt kraftig de siste årene, noe LFB mener er bekymringsverdig. Spesielt siden det ikke er samme krav til den barnevernfaglige kvaliteten i enetiltak, som det er ved statlige institusjoner. LFB forstår at noen ungdommer som har vært utsatt for f.eks alvorlig omsorgssvikt, har det så vondt at de utagerer eller innagerer på måter som gjør det vanskelig å finne egnede lokale omsorgstiltak. I disse tilfellene mener LFB at disse ungdommene vil ha godt av å bo i en institusjon som kan ivareta barnet, men som også gir barnet muligheter til å bygge nye relasjoner sammen med andre ungdom i institusjonen.

LFB MENER AT:

  • Bruken av enetiltak bør kun brukes i tilfeller hvor barnet eller ungdommen selv ønsker det. For at barnet selv skal kunne ta et slikt valg er det viktig at barnet har tilstrekkelig med informasjon til hvorfor barneverntjenesten mener det er forsvarlig at barnet skal bo i et enetiltak.
  • Barn og unge føler seg ikke trygge i enetiltak, og det skader deres rettssikkerhet.
  • Enetiltak bør aller helst erstattes med institusjoner hvor de ansatte har god erfaring med de problemene barnet har.
  • Det må skje en økning i å sette inn forsterkninger i et fosterhjem i stedet for bruken av enetiltak, spesielt der hvor barnet allerede bor eller har bodd i et fosterhjem.
  • Barn og ungdom har i hovedsak godt av å utvikle seg sammen med andre ungdom.
  • Det skal føres hyppige tilsyn.
  • Det bør stilles like høye krav til bruk av enetiltak, som ved bruk av tvang.