Ettervern

I dag er ikke unge i myndig alder sikret god nok oppfølging som kan sørge for at overgangen til voksenlivet blir vellykket. Det er for lett å ikke gi ungdom ettervern, til tross for at dette skal begrunnes ut fra barns beste. I dag opplever unge ettervernstilbudet som svært mangelfullt, særlig på opplæring i sosiale og praktiske ferdigheter til å håndtere livet på egenhånd.

Ettervern skal være noe den unge har rett til, og det skal også være mulig å ombestemme seg. Som mange unge flest har barnevernsbarn behov for å løsrive seg i rykk og napp. Å si nei til ettervern må derfor forstås som en naturlig del av å lære seg å stå på egne ben, og det offentlige må være åpne for at den unge vil oppleve utfordringer som gir behov for økt støtte igjen. Mange barnevernsbarn har omfattende behov for hjelp og støtte i overgangen til voksenlivet, men veldig få barnevernsbarn har et ettervernstilbud etter at de har fylt 20 år.

LFB MENER AT:

  • Det skal være en lovfestet rett til ettervern fram til fylte 25 år. Dette gjelder også de med hjelpetiltak
  • Barnevernet skal kurse familier til å bli ettervernsfamilier. Ungdommene skal ha et sted å feire jul, bursdag og lignende når de står helt uten nettverk
  • Det skal være plikt å informere godt om ettervern fra 16 år og det skal være et fast samtaleemne frem til 18 år. Dette bør gjøres av tildelt fagperson tilpasset den enkelte ungdoms behov
  • Den individuelle ungdommens behov, ønsker og meninger skal være sentralt i utformingen av ettervernstilbudet
  • Ungdommene skal få tilbud om lik behandling og like muligheter i ettervern, uavhengig av kommunegrenser
  • Store variasjoner i kapasitet, ressurser og kompetanse i kommunene bidrar til at ettervern blir et sjansespill der unge blir skadelidende
  • Ettervernstilbudet må favne den sosiale og psykiske siden av livet, med særlig fokus på å hjelpe ungdommen å mestre hverdagen med sikte på å bli selvstendig. Områder som utdanning, økonomi, ernæring og bosted må også fokuseres på
  • Ettervernstilbudet må være helhetlig og basert på koordinert samarbeid mellom ulike instanser med tydelig definerte ansvarsforhold der barneverntjenesten har det overordnede ansvaret
  • Det må være mulig å opprette, gjenopprette eller bytte ettervernstiltak, og barneverntjenesten skal tilby dette kontinuerlig frem til fylte 25 år
  • Barnevernet bør ta kontakt med ungdom som har takket nei til ettervern, minst en gang i året, frem til de har fylt 25 år
  • NAV må ha egne økonomiske ordninger for ungdom under ettervern i barneverntjenesten
  • Det bør stilles krav til barnevernet om oppfølging av ungdommer når de har behov for hjelp av ulike instanser
  • Barnevernet har et særskilt ansvar for å koordinere samarbeidet med andre tjenester
  • Dersom det er behov bør det være mulighet for oppnevning av verge v/vergemålsloven til ungdom i ettervern
  • De som står ungdommen nærmest som fosterfamilie/barnevern/verge bør samarbeide med ungdommen om sparing på BSU, og dette bør påbegynnes i slik tid at barnet har en konto som kan benyttes etter endt ettervern
  • Klage på manglende eller mangelfullt ettervern bør ha en egen klageinstans for å unngå for lang behandlingstid
  • Ettervernet må forberede ungdommen på livet etter ettervern
  • Det er en samfunnsøkonomisk investering å gi barn og unge riktig tiltak så tidlig som mulig
  • Mange barnevernsbarn gjennomfører ikke videregående skole på normert tid, og trenger derfor lengre tid for å gjennomføre en utdanning og å skaffe stabilt arbeid slik at de kan stå støtt på egne ben
  • Psykisk helse bør være et tema i ettervernet