Fosterhjem

Å finne et egnet fosterhjem til det enkelte barn kan være positivt for å fremme barnets utvikling. Samtidig byr livet i fosterhjem på utfordringer, både knyttet til barnets tidligere erfaringer samt omstillingen det innebærer å bli en del av en ukjent familie. Barn som står i en situasjon hvor det skal finnes et egnet fosterhjem vet ikke alltid hvilke muligheter som finnes, eller hva som er deres beste. Derfor er det nødvendig at barneverntjenesten jobber målrettet for å finne riktig fosterhjem. Barn som skal flytte i fosterhjem kommer fra ulike forhold i hjemmet som har preget deres holdninger, identitet og forventninger til samfunnet og menneskene rundt seg.

LFB MENER AT:

  • Barnevernet skal snakke med alle barn om valg av fosterhjem, og barnets behov og ønsker skal vektlegges.
  • Barnevernsbarn skal få medvirke, også i fosterhjemmet.
  • Det skal stilles høye krav for å kunne bli fosterforeldre.
  • Personlig egnethet, stabilitet og omsorgsevne skal vektlegges mer enn formell kompetanse i godkjenningen av fosterforeldre.
  • Fosterforeldre må få tilpasset hjelp, veiledning og oppfølging.
  • Fosterforeldre må kurses jevnlig uavhengig av utdanningen.
  • Alle fosterforeldre skal gjennomføre relevant kursing innen seks måneder etter plassering, men aller helst før plassering.
  • Fosterforeldre bør kurses mer i psykisk helse generelt, og traumebevisst omsorg spesielt.
  • Man skal kunne bli fosterforeldre uavhengig av etnisitet, religion og seksuell orientering.
  • Det bør jobbes for å få til bedre matchingsprosesser, slik at man treffer bedre på felles verdier, interesser osv.
  • Fosterhjemmene må lære barna om relasjoner, normer, regler og ferdigheter som er nødvendig for at de skal mestre livet også etter de har flyttet ut av fosterhjemmet.
  • Fosterhjemmene bør stille seg disponible til å være fosterhjem også når barnet har ettervern.
  • Fosterhjem bør underlegges ‘Rettighetsforskriftene’ på lik linje som barn som er plassert på institusjon etter omsorgsparagrafer.
  • Alle, uansett alder bør vi bli vurdert for å bo i fosterhjem. Selv om man er 17 år, kan man ønske seg en familie og gode omsorgspersoner.
  • Bruk av fosterhjem i slekt og nettverk skal vurderes, men ikke være en førende trend.
  • Nettverksfosterhjem skal ikke få all informasjon uten samtykke fra barnet/ungdommen.
  • Det må opprettes flere tilbud om spesialtilpasset opplæring til slektsfosterhjem.
  • Dersom barnet for eksempel ikke ønsker å planlegge store begivenheter som konfirmasjon eller å male rommet sitt, skal dette utsettes til barnet har roet seg i nytt hjem.
  • Fosterforeldre bør ha muligheten til å lage rimelige husregler rundt bruk av mobil i hjemmet. Men barnet eller ungdom skal bli tatt med på råd, og reglene bør følge barnets modenhet og alder.
  • Beslag av elektroniske kommunikasjonsmidler bør kun skje i kortere perioder, og kun om det er nødvendig for at barnet får nok søvn, eller hindre at barnet kommer i kontakt med personer man er redd vil skade barnet, eller avverge straffbare handlinger.
  • Barn og unge som bor i fosterhjem skal ha sin integritet og sitt privatliv ivaretatt. Det bør likevel være hensynet til barnets beste som skal ivaretas om det gjennomføres kontroll av fosterbarnets private rom. Dette skal gjøres i samråd med saksbehandler.