Hjelpetiltak er det hjelpemiddelet som brukes mest i barnevernet. Målet med et hjelpetiltak er å bidra positivt til endring enten i familien eller hos barnet. Ofte vil man trenge flere forskjellige hjelpetiltak for å gi best mulig hjelp. Barn er forskjellige, derfor er det viktig at det finnes mange ulike typer hjelpetiltak slik at dette kan tilpasses individuelt. Dette vil gi større treffsikkerhet i de tiltak som settes inn. I enkelte typer hjelpetiltak er det viktig at barnevernet samarbeider med andre tjenesteytere for at tiltaket skal få god og ønsket effekt. Mange assosierer barnevernsbarn med de barna som ikke bor hos sine foreldre, men barn som får hjelpetiltak og bor hos sine foreldre kan oppleve store omveltinger i livet ved sin kontakt med barnevernet, og kan føle på en like stor grad av annerledeshet som sine «medbarnevernsbarn» som er flyttet ut av hjemmet.
LFB MENER AT:
- Hjelpetiltak skal være basert på barnets beste og individuelt tilpasset etter behov.
- Barnet skal få si sin mening før avgjørelsen om hjelpetiltak treffes.
- Det er viktig at det finnes mange forskjellige typer hjelpetiltak.
- Barn skal få mulighet til å si hva de trenger og hva de synes om tiltaket.
- Hjelpetiltak må evalueres minst to ganger i året for å sikre at det er riktig tiltak.
- Dersom barnevernet ikke har tiltakene som er nødvendige må de hente inn kompetanse slik at tiltaket kan gjennomføres.
- Det må legges til rette for samarbeid mellom de ulike instansene i utforming og utførelse av hjelpetiltak.
- Det må lovfestes en tidsfrist fra hjelpetiltaket blir vedtatt, til det iverksettes.
- For å sikre at barns behov blir ivaretatt er medvirkning i utformingen av tiltaket og kontinuerlig evaluering sentralt.
- Alle hjelpetiltak bør ha et fokus på å bidra til positiv endring i familien som helhet, og ikke belyse barnet som et problem.
- Alle som får hjelp av barnevernet, må anerkjennes som barnevernsbarn.