Institusjon

Mange barn og unge kan få stort utbytte av å bo på en god institusjon som ivaretar deres behov. I dag opplever likevel mange unge å bli plassert på institusjon som ikke samsvarer med deres behov, for eksempel at unge uten rusproblematikk blir plassert på behandlingsinstitusjoner sammen med unge som sliter med rus. Dette er svært bekymringsverdig og kan gjøre livssituasjonen til unge enda verre. Videre gjør dagens lovverk overføringer fra en type institusjonsplassering til en annen er svært vanskelig, også i tilfeller der den nåværende plasseringen ikke vurderes til å være for barnets beste. Dette gjør at unge risikerer å bli værende på en plassering som ikke møter deres behov og får derfor ikke nødvendig hjelp og oppfølging. Barn og unges behov er sammensatte og ulike, dette reflekteres ikke i dagens institusjonstilbud. Det er et sterkt behov for større mangfold i institusjonstilbudene. Resultater som fremkommer når det gjelder barn og unges psykiske helse er nedslående og LFB opplever at ivaretakelse og behandling for psykiske belastninger er mangelfull i institusjonsopphold. Samtidig er det viktig å vite at behovet ikke alltid oppstår umiddelbart etter inntak, men kan komme når som helst.

LFB MENER AT:

  • Det må være nok institusjoner til å kunne ivareta et godt tilbud.
  • Barn og unge skal ikke måtte bo på et sted som ikke møter deres behov.
  • Unge bør høres i valg av bosted og hva de har behov for.
  • Alle institusjoner skal ha medvirkning i fokus.  
  • Institusjoner skal fungere så nært opp til et hjem som mulig i hverdagen, feriene og i høytidene.  
  • Det skal etterstrebes at ansatte med primæromsorg for beboere på institusjon skal minimum ha langturnus.
  • Institusjoner skal forberede beboerne på livet etter institusjonsplasseringen.  
  • Institusjonsplasseringer må skille mellom unge plassert på omsorgsparagrafer, atferdsparagrafer og akuttplasseringer.  
  • Det bør bli enklere å overføre barnet fra en type institusjonsplassering til en annen når en ser at den nåværende plasseringen ikke kan hjelpe barnet på en tilfredsstillende måte. 
  • Alle institusjoner skal ha kunnskap om traumebevisst og traumesensitiv omsorg.  
  • Alle institusjoner bør ha en egen psykolog tilknyttet seg for å tilby barnet den psykiske helsehjelpen de behøver.
  • Unge som bor på institusjon skal få tilbud om psykisk helsehjelp umiddelbart etter plassering og gjennom hele oppholdet.