En akuttplassering ses på som nødvendig når det er fare for at et barn blir skadelidende av å bli værende i hjemmet. De fleste akuttplasseringer er tvangsvedtak som betyr at hverken barn eller foreldre må samtykke til plasseringen. Alle akuttvedtak er midlertidige og skal enten oppheves eller erstattes med andre vedtak som kan gi mer langvarige plasseringer. Uansett hvor riktig en akuttplassering er så kan det oppleves traumatisk for barnet.
LFB MENER AT:
- Alle barn er forskjellige, og det må i hver akuttplassering vurderes hva som er barnets behov og barnets beste.
- Alle akuttplasseringer må gjennomføres på en minst mulig traumatisk måte.
- Lukkede akuttinstitusjoner kun må brukes når det er strengt nødvendig.
- Barn som akuttplassers skal tilbys hjelp til håndtering av denne opplevelsen. Dette bør tilbys der barnet er.
- Dersom det skal brukes politi under en akuttplassering bør disse være sivile. Spesielt overfor yngre barn bør sivilt politi vurderes sterkt.
- Det skal alltid fokuseres på medvirkning, også under et akuttvedtak.
- Det bør alltid vurderes hvor det er best for barnet å hentes, selv når det er akutt.
- De yngre barna bør bli ledsaget av en trygghetsperson når de hentes.