Tilsyn

LFB ønsker å skille mellom tilsyn av barneverntjenestene, i fosterhjem og tilsyn på institusjonene fordi det i dagens ordning har ulike ordninger på hyppighet og er oppnevnt tilsynsførere fra forskjellige instanser.

Tilsyn av barneverntjenestene

Det fremkommer stadig informasjon om barneverntjenester i landet som ikke har fulgt lover, prosedyrer eller sikret gode tjenester for barna i den gjeldende kommune. LFB ser med stor bekymring på dette, men synes ikke barneverntjenestene alene kan ha eller ta dette ansvaret. LFB ønsker derfor at det skal føres hyppigere og tydeligere kontroll av hvordan barneverntjenester gjennomfører sitt arbeid, samt god og riktig oppfølging av de feil og mangler som avdekkes. At barneverntjenester kan gjøre feil har vi forståelser for, men at det ikke finnes gode kontrollorganer for å sikre dette er et perspektiv vi ikke kan følge.

LFB MENER AT:

  • Tilsyn av barneverntjenestene skal legges til et uavhengig kontrollorgan som kun har ansvar for barneverntjenestene.
  • Tilsyn av barneverntjenestene skal se til at mangler, avvik og lovbrudd blir fulgt opp til det er rettet opp.
  • Tilsyn av barneverntjenester skal sørge for at det finnes faglige begrunnelser som alltid er av hensyn til barnets beste.
  • Tilsyn av barneverntjenestene skal ivareta at barnet har fått uttale seg i de saker som angår dem, og at dette er dokumentert.  
  • Tilsyn av barneverntjenestene bør ikke meldes på forhånd.

Tilsyn i fosterhjem

Det er sentralt at alle som bor i fosterhjem har en tilsynsperson som de har tillit til og som er til stede i barnets liv over lang tid. I dag gjør hyppige utskiftninger og fraværet av fosterbarns medvirkning til valg av tilsynsperson svært utfordrende og manglende kontinuitet gjør dette til enda flere voksenpersoner for barn å forholde seg til. Tilsynet som tilsynspersoner utfører er en av de få mulighetene for kontroll av fosterhjem. Det er også en av få muligheter barnet har til å ytre sine behov og bekymringer. Derfor er det sentralt at alle som bor i fosterhjem har en tilsynsperson som de har tillit til og som er til stede i barnets liv over lang tid.  

LFB MENER AT:

  • Fosterbarn skal bli hørt angående hvem de ønsker og ikke ønsker som tilsynsperson.
  • Barneverntjenesten skal følge opp rapporter fra tilsynspersoner, og det bør få konsekvenser hvis dette ikke skjer.
  • Det bør utføres en uavhengig kontroll på hvorvidt barnevernet følger opp rapporter fra tilsynspersoner.
  • Informasjon som fremkommer ved tilsyn i fosterhjem skal gis til barneverntjenesten for vurdering, ikke direkte til fosterforeldrene.
  • Det skal jobbes aktivt for at tilsynsmyndighetene fra Fylkesmannen også skal bli mer tilgjengelige for barn og unge bosatt i fosterhjem.
  • Beredskapshjem er midlertidige fosterhjem som også skal ha tilsyn.

Tilsyn på institusjon

Det er utrolig viktig at det føres grundig tilsyn på institusjonene. I dag opplever likevel mange barn og unge liten tillit til tilsynsmyndighetene, og ønsker ofte ikke å snakke med dem. Medlemmer i LFB har opplevd at de må snakke med mange personer de ikke ser igjen i løpet av sin tid i barnevernet. I andre tilfeller blir kun et fåtall av beboerne snakket med, eller så opplever de ikke å bli hørt når de ytrer bekymringer. Dette er enormt problematisk da tilsynet er sentralt i å avdekke mangler og problemer i omsorgen og behandlingen institusjonene gir. Det er viktig å avdekke feil, mangler og svikt på institusjon, samtidig vil det være hensiktsmessig å se på hva som også gir positiv effekt da dette kan bidra til at flere ansatte og institusjoner får kunnskap om hvilke tiltak som virker.

LFB MENER AT:

  • Det skal jobbes aktivt for at tilsynsmyndighetene skal bli mer tilgjengelige for barn og unge som bor på institusjon.
  • Tilsyn på institusjon skal fortrinnsvis legges til tider på døgnet hvor beboerne er tilstede.
  • Når det føres tilsyn må det tilrettelegges for at det snakkes med de fleste som bor på institusjonen.  
  • Tilsynsmyndighetene bør tilbringe tid med ungdommene for å få et helhetlig inntrykk av ungdommenes situasjon og på den måten snakke med beboerne på en slik måte at de føler seg trygge på å si hva de egentlig mener.
  • Tilsynsmyndighetene skal snakke med barn alene, eller med noen barnet er trygg på – uten andre ansatte tilstede.
  • Det bør tilrettelegges for at beboere har mulighet til å kontakte tilsynsmyndighetene med bekymringer utenfor selve tilsynet.  
  • Fylkesmannens tilsyn bør være lik over hele landet, og de bør ha noen veiledende føringer som sikrer at tilsynet fremmer barns rettssikkerhet uavhengig av fylke.
  • Tilsyn i institusjoner skal ha samme retningslinjer, selv om de er offentlige eller private.
  • Tilsyn bør og se på hvilke vurderinger som er gjort i målrettet miljøarbeid, som har begrenset eller stanset negative episoder/ opplevelser for barnet.