Her er en oversikt over noen ord og begreper som ofte blir brukt i barnevernsammenheng. Forklaringene inneholder ikke nødvendigvis all informasjon, men gir en enkel oversikt.
A
Akuttplassering – Noen ganger er situasjonen i hjemmet så farlig eller til skade for barnet at det må flytte med en gang. Dette kalles en akuttplassering.
Anbud – Et bindende tilbud om å utføre et arbeid på visse betingelser. Barnevernet (BUFETAT) har for eksempel anbudsrunder på institusjonsplasser. Det vil si at en stiftelse eller et foretak må presentere hvordan institusjonen skal se ut, hvem de skal ansette og hva de skal tilby og hva Bufetat må betale for deres institusjon. Mange deltar i anbudsrunden og konkurrerer om å vinne. Bufetat har på forhånd laget en ramme for hvordan tilbudet skal se ut og velger så de som presenterer det beste tilbudet til lavest pris.
Ansvarsgruppe(møte) – Hvis noen har behov for hjelp fra flere ulike tjenester (for eksempel oppfølging fra BUP, tilrettelegging på skolen i tillegg til hjelp fra barnevernet) skal disse tjenestene sammen danne en ansvarsgruppe for å sørge for at de fordeler oppgavene på en lur måte slik at ikke noen gjør det samme, mens andre oppgaver blir glemt. I familier som har oppfølging fra barnevernet er det barnevernet som har ansvaret for å lede en slik gruppe. Man kan også ha ansvarsgrupper uten å ha kontakt med barnevernet.
Autorisasjon – Når man er for eksempel sykepleier eller lege har man det som kalles autorisasjon for å utføre jobben sin. Det betyr atde har en offentlig godkjenning for å utføre jobben sin på bakgrunn av den utdannelsen de har. Denne godkjenningen kan de også miste hvis de for eksempel gjør alvorlige feil.
Avlastningshjem – Avlastningshjem er en familie som kan ha barna på besøk i kortere perioder eller ta dem med på aktiviteter. Dette er et hjelpetiltak barnevernet kan tilby både barn som bor i fosterhjem eller hos sine opprinnelige foreldre.
Avvik – Når det skjer noe som ikke skal skje kalles dette et avvik. For eksempel skal ikke barnevernet bruke mer enn én uke på å gå gjennom og vurdere bekymringsmeldinger. Hvis de bruker åtte dager blir det registrert som et avvik.
B
Barnehus (Statens barnehus) – Barn som har blitt utsatt for vold eller seksuelle overgrep må bli undersøkt av lege og forklare seg for en dommer slik at det kan brukes i en eventuell rettssak. Barnehusene gjør begge disse tingene og kan i tillegg være et sted for samtaleterapi dersom barna trenger det.
Barnets beste – Barnets beste er en retningslinje for barnevernsarbeid, og skal være det som betyr mest hvis ulike hensyn står mot hverandre. Det betyr at de som jobber i barnevernet alltid skal tenke på hva som er best for barnet nå, og framover. Lenger ned finner du andre prinsipper som barnevernsarbeidere alltid må veie opp mot hverandre, men barnets beste er det som skal veie tyngst alltid (se også det biologiske prinsipp, det mildeste inngreps prinsipp og det utviklingsstøttende prinsipp).
Behov – I barnevernet snakkes det ofte om barnas behov, og det betyr rett og slett det barna trenger (gjerne for å utvikle seg på en god måte).
Bemanningsnorm – Saksbehandlerne i barnevernet har noen ganger veldig mye å gjøre og det gjør at arbeidet blir dårligere, særlig vår mulighet for medvirkning. Vi i LFB mener derfor at saksbehandlerne ikke bør ha ansvar for mer enn 15 familier på en gang. Dette kalles bemanningsnorm.
Beredskapshjem – Et beredskapshjem er et kortvarig hjem. Noen ganger er situasjonen så dårlig at barn ikke kan bo hjemme, og må flytte med en gang. Andre ganger har man ikke funnet riktig fosterhjem ennå. Da kan barn bo midlertidig i det som kalles et beredskapshjem. Å være beredt betyr at man alltid er klar, og navnet kommer fra at de skal være klar til å ta imot et barn uten særlig tid på å forberede seg. Beredskapshjem har altså alltid en seng stående klar, og skal ha fått opplæring og trening før det skjer noe akutt.
BFD – Står for Barne- og familiedepartementet, og det er de som har det overordna ansvaret for barnevern i Norge. Det vil si at det er de som skal sørge for at lovene blir fulgt som de skal. Barne- og familieministeren er leder for dette departementet.
(Det) biologiske prinsipp – Det biologiske prinsipp er en retningslinje for barnevernsarbeid. Det betyr at de som jobber i barnevernet skal ta hensyn til barns rett til å vokse opp i sin biologiske familie og kjenne til sitt biologiske opphav (se også barnets beste, det mildeste inngreps prinsipp og det utviklingsstøttende prinsipp).
Bistand – Bistand betyr hjelp. Og i barnevernssammenheng handler det ofte om advokatbistand, altså at man får en advokat til å hjelpe seg.
BUFDIR – Står for Barne- ungdoms og familiedirektoratet, og de jobber på oppdrag fra departementet.
BUFETAT – Står for Barne-, ungdoms- og familieetaten, og er delt inn i fem regioner (nord, midt, vest, sør, øst). De har ansvaret for institusjoner, rekruttering av fosterhjem, enslige mindreårige asylsøkere og spesialiserte hjelpetiltak.
D
Deltakelse – Aktiv deltakelse betyr at man får delta i hele prosessen med mulighet til å komme med forslag og utforme tiltak. Passiv deltakelse vil si at man er informanter med mulighet til å bidra med synspunkter på tiltak som allerede er foreslått av andre, og man har lite reell makt til endring.
Dokumentasjonsplikt – Barnevernet har plikt til å dokumentere arbeidet de gjør i en journal (se også mappa).
E
Enetiltak – Enetiltak er en form for institusjon hvor det bare bor en ungdom sammen med en eller flere miljøarbeidere.
Enslige mindreårige asylsøkere (EMA) – Enslige mindreårige asylsøkere er asylsøkere (flyktninger) som er under 18 år og har kommet hit uten sine foreldre eller andre som har ansvar for dem.
Ettervern – Unge voksne som har vokst opp med kontakt med barnevernet kan få hjelpetiltak/støtte fram til fylte 23 år. I forslag til ny barnevernlov i 2019 er ettervern oppført til fylte 25 år. Dette er en seier for LFB.
F
Fagstilling – En fagstilling betyr at den som jobber har utdanning til å jobbe med et spesifikt tema.
Familiehjem – Noen barn og unge har så store utfordringer at de ikke greier å bo i en fosterfamilie. Da kan man tilby dem å bo i et familiehjem (i stedet for i en institusjon). I et familiehjem vil en av de voksne ha relevant utdanning for å jobbe med barn og være ansatt av Bufetat på heltid for å ta vare på barnet/ungdommen.
Forarbeid – Før Stortinget vedtar en ny lov (eller endringer til en lov) gjøres det forarbeider. De kan brukes hvis man er i tvil om hva loven egentlig betyr.
Forebygging (forebyggende arbeid) – Forebygging betyr at man prøver å forhindre noe fra å skje.
Forskrift – En forskrift er et vedtak som gjelder rettigheter og plikter for flere (i motsetning til et enkeltvedtak som bare gjelder én person, se vedtak). For eksempel finnes det en forskrift for rettigheter og bruk av tvang ved institusjonsopphold som ofte kalles rettighetsforskriften. Her er det gjort vedtak om hva som er lov og ikke for en større gruppe over lenger tid.
Fosterhjem – Et fosterhjem er et privat hjem som tar imot barn som ikke kan bo hos sine foreldre
Fylkesnemnda – Likner på en domstol og fatter vedtak om tiltak eller omsorgsovertakelse.
H
Henlegge – Å legge vekk. Barnevernet kan henlegge en bekymringsmelding eller en sak, og det betyr altså at de avslutter sitt arbeid og legger saken vekk.
Hjelpetiltak – Barnevernet har ulike tiltak de kan bruke for å hjelpe barn og deres familier. Det kan være alt fra økonomisk støtte, råd og veiledning, til støttekontakter. Noen ganger bruker barnevernet såkalte spesialiserte hjelpetiltak som er mer omfattende og krever ansatte med spesiell kompetanse. Eksempler på dette kan være kursing og oppfølging av familier etter spesielle programmer som MST, PMTO. Ofte kan ikke de ansatte på kommunens barnevernstjeneste disse metodene og ber derfor Bufetat om hjelp.
Hjemmel – At noe er hjemlet i lov betyr at det står i loven at man har rett til å gjøre det. Man kan altså spørre hvilken lovhjemmel dette er hjemlet i (se også paragraf).
Høring – Når staten skal gjøre endringer i lover eller retningslinjer er det flere runder med det som kalles høringer. Det er en mulighet for organisasjoner, privatpersoner eller hvem som helst til å si sin mening om det som blir foreslått. Disse tilbakemeldingene kan gis både skriftlig og muntlig.
I
Ideelle aktører (stiftelse) – Ideelle aktører/virksomheter, eller stiftelser som de også kalles er private, men skal ikke ta ut profitt på tjenestene de selger. Pengene de eventuelt tjener skal brukes i tråd med organisasjonens hovedformål.
Individuell plan – Alle som har behov for flere og sammensatte tjenester fra det offentlige har rett til en individuell plan for arbeidet og det offentliges samarbeid med hverandre. Den skal sikre at ikke flere jobber med det samme mens andre ting blir glemt (se også ansvarsgruppe).
Interkommunalt samarbeid – Noen kommuner i landet er veldig små og har kanskje bare en eller til og med en halv stilling i barnevernet. Derfor har noen barnevernstjenester opprettet det de kaller interkommunale samarbeid som betyr at barnevernet i flere kommuner jobber sammen om saker. På den måten kan de også fordele sakene slik at man ikke må få besøk av sin egen nabo hvis noen har sendt en bekymringsmelding.
Institusjon – Noen barn og unge som ikke kan bo hjemme har det best i en institusjon. Der bor det flere barn/ungdom sammen på egne rom, og det er voksne som jobber der for å ta vare på dem. De kan være på jobb lenge eller kortere av gangen (se også turnus).
K
Kommersielle aktører (foretak) – Kommersielle aktører/virksomheter, eller foretak som de også kalles er private og kan ta ut profitt på tjenestene de selger. Det betyr at de som eier virksomheten kan tjene penger.
Kompetanse – Kompetanse betyr kunnskap. Vi skiller mellom formell kompetanse som man får gjennom utdanning og uformell kompetanse som man får gjennom erfaring. I barnevernsammenheng snakker man om barnevernfaglig kompetanse som handler om at ansatte både har gått på skole for å lære om, og erfaring fra, å jobbe med barnevern
Kultursensitivitet – Kultursensitivitet betyr å ikke dømme uten å forsøke å forstå. For eksempel er det vanlig i Norge at barna legger seg ganske tidlig, mens i andre kulturer som er mer familieorientert er det vanlig at barna deltar, også på aktiviteter som skjer sent på kvelden. Det ene er ikke nødvendigvis bedre enn det andre, det er bare forskjellig, og det er viktig at barnevernet bruker den riktige rammen for å forstå. Kultursensitivitet må imidlertid aldri bli en unnskyldning for å tillate ting som ikke er bra for barna.
L
Livsløpsperspektiv – Livsløpsperspektiv handler om å kunne se mer enn situasjonen her og nå, og gjøre valg som skal være gode også 10-15-20 år fram i tid. Noen ganger er barnevernet, naturlig nok, ganske opptatt av situasjonen her og nå, men glemmer å ha fokus på ting som blir veldig viktige senere i livet som skolegang og arbeid.
Lov – Lover sier hva som er lov og ikke. Norges lover er vedtatt i Stortinget og er de reglene vi har å leve etter i samfunnet vårt.
M
Mandat – Når en person eller en organisasjon får et mandat til noe betyr det at de får et spesielt oppdrag å løse. LFBs mandat er å fortelle myndighetene om barnevernsbarns erfaringer. Det er det vi får penger for å gjøre.
Mappa – Barnevernet har plikt til å dokumentere alt arbeidet sitt i en journal. Denne kalles også saksmappa eller bare mappa.
Medvirkning – Medvirkning betyr at man får delta og påvirke utfallet i en sak. Vi skiller mellom individuell medvirkning (medvirkning på individnivå) som handler om den enkeltes kontakt med barnevernet, og medvirkning på systemnivå. Det siste er det LFB driver med for eksempel når vi på vegne av flere løfter fram erfaringer for å endre loven.
Meldeplikt – Alle som jobber med barn og unge har plikt til å melde fra til barnevernet hvis de er bekymret for dem.
(Det) mildeste inngreps prinsipp – Det mildeste inngreps prinsipp er en retningslinje for barnevernsarbeid. Det betyr at barnevernet skal ta hensyn til barna og familien i sitt arbeid, og ikke gjøre for omfattende endringer når de går inn i en familie (se også barnets beste, det biologiske prinsipp og det utviklingsstøttende prinsipp).
Minister – En minister eller statsråd er en som blir oppnevnt av statsministeren til å ha ansvar for et spesielt område. Som oftest leder de også departementet på området. I Norge har barne- og familieministeren ansvaret for barnevernet. Ministeren er ikke valgt siden det er statsministeren som setter sammen sin regjering, men er som oftest en aktiv politiker i det partiet (eller partiene) som vant valget.
N
Nettverk – Nettverk i barnevernssammenheng handler om familiemedlemmer, venner og andre støttespillere man har hvis man skulle trenge det. For eksempel noen man kan spørre om hjelp eller bare være sammen med.
NOU – NOU står for Norges offentlige utredninger og er eksempel på forarbeider til lover (se forarbeider). En NOU består av fagpersoner utnevnt av departementet som har ansvar på området og skriver et dokument om et tema og kommer med forslag om endringer.
O
Omsorgsovertakelse (omsorgsansvar) – Når barn har det så dårlig hjemme at de ikke kan bo der, overtar barnevernet omsorgen. Det vil si at foreldrene fortsatt er foreldre, men de har ikke ansvar for å gi barnet den daglige omsorgen. Det er da barnevernet som har den daglige omsorgen, og det blir oppgaven til enten fosterhjem, familiehjem, institusjon eller enetiltak å gi den omsorgen barna trenger.
Omsorgssvikt – Noen ganger blir barn utsatt for vold eller overgrep og det er lett å være enig i at det ikke er bra for barna og at det trengs endringer. Andre ganger er det mindre konkret, og kanskje vanskeligere å sette fingeren på akkurat hva som er for dårlig fordi det er flere små ting som til sammen kan være til skade for barna. Dette kalles omsorgssvikt, og kan være alt fra at ingen passer på at barna har rene klær og pusser tenner, til at ingen snakker med og bruker tid på barna hjemme.
P
Paragraf – § eller paragraf er slik man betegner en spesiell bestemmelse i loven. For eksempel heter den bestemmelsen som handler om hjelpetiltak i barnevernloven § 4-4. Det betyr at det er den fjerde paragrafen i kapittel 4 i barnevernloven.
Part (i egen sak) – Å være part betyr at man er den personen en avgjørelse/bestemmelse retter seg mot eller som saken ellers gjelder direkte. I barnevernet er man part i egen sak (partsrettigheter) fra man er 15 år eller dersom man må bo et annet sted enn hjemme på grunn av sin egen atferd.
Profitt – Profitt betyr at man bruker mindre enn man tjener og altså sitter igjen med en gevinst/overskudd.
R
Relasjon – Relasjon er forholdet mellom mennesker, altså hvordan man har det med hverandre.
Relasjonskompetanse – I barnevernssammenheng snakker vi om at de som jobber med barn og unge må være gode på å skape en god relasjon, eller et godt forhold, til dem, altså ha en kompetanse på relasjoner.
Retningslinjer – En retningslinje er en anbefaling eller et råd ment som et godt hjelpemiddel.
Rettssikkerhet – Rettssikkerhet er det enkelte menneskes beskyttelse mot overgrep fra myndighetene. Det betyr at når myndighetene skal gripe inn i et menneskes liv så må dette være hjemlet i lov. For eksempel sier loven noe om hva en institusjon kan og ikke kan gjøre av inngrep i livet til ungdommene som bor der gjennom Rettighetsforskriften. Hvis myndighetene utøver makt uten at det er tillatelse til det i loven er rettssikkerheten i fare.
Rundskriv – Hvis mange er usikker på hvordan en lov skal tolkes og ikke finner svaret i forarbeidene (se forarbeider), kan departementet gi ut et rundskriv hvor de gir svar på hvordan loven skal tolkes.
S
Saksbehandler – Saksbehandler er den personen som har ansvar for barnevernssaken. Det betyr ansvar for alt fra at den daglige omsorgen er god nok til at det finnes en plan for arbeidet som skal gjøres. Alle barn og unge med sak i barnevernet har en saksbehandler, uansett hvor de bor. Disse kalles også noen ganger kontaktperson.
Samvær – Betyr å være sammen. I barnevernssammenheng handler det om når man skal være sammen med sine biologiske foreldre hvis man ikke lenger bor hjemme.
Sanksjon – Betyr reaksjon eller konsekvens på noe.
Statistikk – Statistikk er analyse av tall som kan fortelle oss noe. For eksempel er det gjort analyser av tall som forteller hvor mange barnevernsbarn som er i jobb som voksne, eller hvor mange av barna med barnevernssak som bor hjemme. Det er ikke alltid tallene kan fortelle så mye, men noen ganger kan de fortelle oss sammenhenger som er vanskelige å se uten tallene, og hjelpe oss å se ting i en større sammenheng.
Statsforvalter – Statsforvalteren (tidligere kalt Fylkesmannen) er statens representant i fylkene og har ansvar for at regjeringens mål og retningslinjer blir fulgt opp. I barnevernsammenheng har de ansvar for å utføre tilsyn både med institusjoner og at barnevernstjenestene gjør den jobben de skal på god nok måte. I tillegg skal de ta imot og behandle klager på vedtak fattet av barnevernet eller dårlige forhold på institusjon.
Statsråd – se minister.
T
Taushetsplikt – Alle offentlige tjenester har en eller annen form for taushetsplikt. Det betyr at de ikke uten videre kan dele opplysninger om dem de treffer gjennom jobben sin hverken til samarbeidspartnere eller privat.
Tillit – Å ha tillit til noen betyr å stole på dem.
Tillitsperson – Barn og ungdom som ikke bor hjemme kan velge å ha med seg en person de kjenner godt og stoler på i møter med barnevernet.
Tilknytning – Når vi blir født er vi alle «programmert» til å holde oss inntil en eller flere voksne for å sikre at vi er trygge og dermed øke sjansen for å overleve. Dette kalles tilknytning og er også viktig for vår psykologiske utvikling (vår sosiale og emosjonelle utvikling). Hvis vi ikke har trygge voksne å knytte oss til kan det bli forstyrrelser i utviklingen vår.
Tilsyn – Tilsyn betyr å passe på. I barnevernsammenheng har for eksempel fylkesmannen ansvar for å «føre tilsyn med» institusjonene for å passe på at barna som bor der har det godt.
Tiltak – Se hjelpetiltak.
Traumesensitiv omsorg (traumebevisst omsorg) – At barnevernet jobber etter traumebevisst omsorg betyr at de tar utgangspunkt i hvordan krenkelser og psykologiske traumer påvirker barns utvikling og fungering. Enkelt forklart er de opptatt av å forstå årsaken til atferden i stedet for bare å se atferden i seg selv.
Tverrfaglig samarbeid – Tverrfaglig samarbeid betyr at fagfolk med ulik kompetanse samarbeider om å hjelpe én person eller en hel gruppe, for å gi et best mulig tilbud. For eksempel er det vanlig at barnevern, skole, fritidsklubber og politiet har samarbeid om forebyggende arbeid.
Turnus (medleverturnus/langturnus/tredelt turnus) – Turnus er planen for hvordan de ansatte et sted jobber. I institusjon er det vanlig med to- eller tredelt turnus (dag, kveld og nattevakter), eller medleverturnus som betyr at de ansatte er på jobb i flere døgn, for så å ha en lengre periode fri.
U
Undersøkelse – Å undersøke er å se på noe. I barnevernssammenheng snakker man om en undersøkelse som er at barnevernet går inn i en familie for å undersøke om barna har det godt nok eller ikke.
(Det) utviklingsstøttende prinsipp – Det utviklingsstøttende prinsipp er en retningslinje for barnevernsarbeid. Det betyr at de som jobber i barnevernet skal se på hvordan barnet har det nå og gjøre en vurdering av hvordan barnet vil få det i framtiden hvis det fortsetter å være i den situasjonen det er i. Altså en vurdering av om det vil få et godt liv med eller uten at barnevernet gjør noe. Dette handler om kunnskap om utvikling av hjernen til barn, og kalles ofte for barnehjernevernet (se også barnets beste, det mildeste inngreps prinsipp og det utviklingsstøttende prinsipp).
V
Vedtak (fatte vedtak) – Et vedtak er en avgjørelse. Når barnevernet bestemmer noe heter det at de «fatter vedtak». Man har alltid rett til å klage på et vedtak.