Vi har samlet sammen noen tips til dere som ønsker å bruke og invitere til brukermedvirkning i arbeidet deres. Dette er tips basert på erfaringer vi har gjort oss etter mange års arbeid med medvirkning, og som vi synes det er viktig å formidle til dere som sitter på makten til å endre og forbedre systemet og tjenestene. Dette gjelder når dere inviterer oss til brukermedvirkning, men det er like viktig når dere inviterer inn andre som ikke nødvendigvis er organisert! Her er våre tips til dere for å sikre god og reell medvirkning.
Tenk gjennom grunnen til at dere inviterer til medvirkning – hva skal vår kunnskap brukes til?
Brukermedvirkning er viktig – i mange tilfeller helt nødvendig. Før dere inviterer til brukermedvirkning er det noen spørsmål man bør stille seg selv for å sikre at medvirkningen blir relevant og reell:
- Er vår medvirkning relevant for temaet?
- Har dere vurdert hvilken kompetanse vi sitter på som dere mangler?
- Hva skal dere i så fall bruke denne kompetansen til?
- Er det tilrettelagt godt nok for at vi skal kunne medvirke?
- Har dere formidlet premissene for medvirkningen som skal skje?
Det er altså ganske mange ting vi ønsker at dere som profesjonsutøvere tenker gjennom før dere inviterer til medvirkning. Dette er ikke fordi vi ønsker å gjøre det vanskelig å bruke medvirkning i arbeidet, men fordi vi ønsker å sikre at medvirkningen blir reell, riktig og relevant for alle parter!
Husk å snakke så alle forstår, alle har ikke nødvendigvis samme kunnskap og erfaring
Vi pleier å si at en god tommelfingerregel er at informasjonen ikke er gitt før den er forstått, og det gjelder like mye på individnivå som det gjør på tjeneste- og systemnivå. Ikke alle som driver med brukermedvirkning har det samme kunnskapsgrunnlaget som dere profesjonsutøvere har, og det er det viktig å ikke glemme.
Det er også viktig å passe på bruken av hersketeknikker. Mange utøver hersketeknikker uten å mene det. Selv om vi sier at brukermedvirkere skal behandles på lik måte som alle andre, er det noen feller å gå i. Det er for eksempel forskjell på å sende oss en rapport på 70 sider med et tungt og faglig språk og å sende den til kollegaen din som jobber med mye av det samme som deg, med ønske om tilbakemeldinger. Da er kanskje rapporten full av de mye omtalte TBF-ene (tre-bokstavs-forkortelser) som ikke nødvendigvis gir så mye mening for andre enn de som jobber med dem. Legger dette grunnlaget for god medvirkning? Vi vil si nei, men det skal ikke nødvendigvis så mye til for å gjøre det litt mer tilrettelagt. Her handler det om å tilpasse språket uten å overforenkle det, altså en balanse.
Legg til rette for at alle får mulighet til å medvirke, ikke bare de som er fornøyde
Hvis bare de som er fornøyde eller misfornøyde blir invitert til å medvirke, vil ikke dette utgjøre et godt representativt utvalg. Innspillene dere får vil være veldig ensidige og dette er ikke god medvirkning. Variasjon er viktig, både i fornøydhet, misfornøydhet, alder, kjønn, geografi, bakgrunn, nasjonalitet – avhengig av hva dere ønsker tilbakemeldinger på.
I tillegg er det viktig å se på hvordan dere inviterer. Skal dere for eksempel opprette og invitere til et brukerråd i deres barneverntjeneste må dere tenke gjennom hvordan dere inviterer. Er det nok med et brev i posten med informasjon eller bør det gjøres på en annen måte? Inviterer dere alle eller velger dere ut noen som får invitasjon? Hva slags informasjon gir dere potensielle brukermedvirkere om brukerrådet, sier dere noe om hensikten med rådet? Tilrettelegger dere for at de som går på skole eller er på jobb på dagtid kan få være med? Her er det mange spørsmål å stille seg for å sikre god og riktig medvirkning, men som vil lønne seg både for dere og for de som blir med i brukerrådet.
Bruk oss som en likeverdig partner og ta det vi sier på alvor
Se på erfaringskunnskapen vår som en viktig del av kunnskapsgrunnlaget dere trenger for å gjøre jobben deres best mulig, se det som et likestilt tillegg til teoretisk kunnskap, forskning og egen arbeidserfaring. Det er vi som har brukererfaringene og de er verdifulle i arbeidet deres. Brukermedvirkning krever mye av både dere og oss, men det er slik vi får bedre tjenester. Noen ganger opplever vi dessverre å bli hørt uten å bli lytta til og får følelsen av at medvirkning bare er noe man skal «ha med» uten at man egentlig har tenkt over hva man skal gjøre med innspillene vi kommer med, og det er synd.
Tørr å gi oss ærlige tilbakemeldinger
Vi er absolutt ikke perfekte og det finnes heller ingen fasit på hvordan man gjør brukermedvirkning riktig. Det kan skje at vi sier noe feil eller ikke alltid gjør en god jobb, men som alle andre i verden trenger vi tilbakemeldinger for å kunne rette opp i feilene våre og utvikle oss. Det kan alltids være hyggelig å få et «så flink du var», men dette er ikke så konstruktivt og gir heller ikke så mye rom for utvikling. Vi trenger ærlige tilbakemeldinger fra dere om den medvirkningen vi gjør, akkurat som at vi ønsker at vi kan gi dere tilbakemelding på hvordan dere har tilrettelagt for medvirkning. Vi må sammen finne ut hvordan brukermedvirkning fungerer best og da trenger både vi og dere tilbakemeldinger på hvordan ting blir gjort!
Diskuter med oss, tørr å vær uenig
Å invitere til medvirkning er ikke ensbetydende med at dere må være enige i alt vi sier, eller omvendt. Ta tak i det vi sier, spør oss hvorfor vi mener det vi mener, problematiser det vi sier, skap en dialog og en samtale rundt temaet. Diskusjoner og uenighet kan bringe noe nytt til bordet og utvide kunnskapen og erfaringen til begge parter. Det er jo som regel ikke slik at målet er å alltid bli enig, heller å finne nyansene, skape refleksjon og tenke nytt slik at det man kommer frem til er best mulig for alle parter. Det kan ofte være vanskelig å være uenig i eller diskutere rundt enkelthistorier, derfor er vi opptatt av helheten og ikke enkelthistoriene alene. Vi har samlet sammen våre medlemmers erfaringer og opplevelser som utgjør en politisk plattform, og det er dette erfaringskonsulentene våre bruker når de medvirker.
Vi skal ikke bestemme alt, vi vil være med å si noe om hva som fungerer og ikke
Medvirkning og medbestemmelse er to veldig forskjellige ting, og det er medvirkningen vi er opptatt av. Vi hverken vil eller skal bestemme alt, men vi vil som sagt at vår kunnskap og erfaring skal likestilles med andres. Dette gjelder like mye på individnivå som det gjør på systemnivå. Barn skal ikke stilles til ansvar med å måtte ta store og viktige beslutninger angående livet sitt – det er det de voksne fagpersonene som skal, men de skal få være med å si noe om hva de ønsker og ønskene skal tas på alvor. Det samme gjelder når vi medvirker på systemnivå – våre erfaringer og vår kunnskap skal tas på alvor og vurderes i like stor grad som de andre som kommer med innspill. Vi skal altså ikke ta alle beslutningene, men vi vil påvirke beslutningene i riktig retning.