Ettervern

Her har vi samlet informasjon om ettervern for både ungdom, og ansatte som jobber i barnevernet. Her kan du som ungdom få tips og råd i forhold til hvordan du kan gå frem for å få en god overgang til voksenlivet. Som fagperson kan du lese om hvordan man kan hjelpe ungdom som er i ferd med å flytte fra fosterhjem eller institusjon til en best mulig start på voksenlivet sitt.

Hvorfor er vi opptatt av ettervern?

Når ungdom nærmer seg voksenalderen og skal flytte for seg selv, gleder de fleste seg til friheten og til at de skal bestemme over seg selv. Noen er også spent, og gruer seg kanskje til det ansvaret som følger med – når man skal klare seg helt på egen hånd. Sånn er det for de fleste av de ungdommene som har bodd i et forsterhjem eller en institusjon også. Men for disse ungdommene – de som har vokst opp andre steder enn hos foreldrene – kan overgangen til voksenlivet være ganske vanskelig. Noen mangler støtte fra nettverket sitt. Noen andre har en vanskelig barndom i bagasjen. Derfor trenger en del av dem kanskje ekstra støtte når de skal begynne å klare seg selv.
Ettervern er laget for å hjelpe disse ungdommene – og de voksne som skal assistere dem på veien til selvstendighet. Det beste tipset vi kan gi er at ungdommen og den voksne samarbeider om dette.
Hvem står bak Ettervern?
Landsforeningen for barnevernsbarn har overtok driften av Ettervernsiden, som ble satt opp og redigert av Jan Storø, som arbeidet som førstelektor ved barnevernpedagogutdanningen på Høgskolen i Oslo og Akershus. Informasjonen ligger nå her på våre sider.

Hva er ettervern?

Denne delen av ettervern er laget for den som arbeider med ungdom i barnevernet, eller som er støtteperson for en ungdom i overgangen til den selvstendige tilværelsen
Når en ungdom som bor i fosterhjem eller institusjon nærmer seg myndighetsalderen, har barneverntjenesten plikt til å vurdere om han eller hun trenger oppfølging etter 18-årsdagen. Men mye kan være til hinder for et godt oppfølgingstilbud. Kanskje er ungdommen selv ikke motivert for å ha kontakt med barneverntjenesten, og vil bare kjenne på frihetsfølelsen. Eller kanskje barneverntjenesten ikke har tenkt så mye på hva unge mennesker som skal etablere seg for seg selv trenger av oppfølging. Kanskje er økonomien i kommunen stram, sånn at den bare prioriterer de oppgavene den er pålagt i loven. Det er mange skjær i sjøen når en ungdom skal flytte ut, og forholdet mellom den unge og de som kan yte hjelp er ikke alltid lett heller. Men så finnes det altså en del ungdommer som ønsker å få hjelp når de skal flytte ut, og det finnes fosterforeldre, miljøarbeidere og saksbehandlere som forstår at det er nyttig og viktig å hjelpe dem. Og det finnes kommuner som skjønner at dette ikke trenger å koste veldig store summer, og at hvis det koster mer enn de skulle ønske, er det mange gode grunner for at de skal bruke noen kroner på å hjelpe disse ungdommene i overgangen til voksenlivet.

 

Du som arbeider med ungdom som skal flytte for seg selv etter å ha bodd i barneverntiltak, er en viktig person i denne fasen. Dine holdninger til den unge som snart skal stå på egne bein betyr mye for om han eller hun føler at de har støtte fra voksne de kjenner. Vårt råd til deg er at du setter deg godt inn i de ulike fasene ettervernet består av og legger opp til et tett samarbeid med ungdommen og nettverket rundt han eller henne. Da vil du kunne gi det beste bidraget til at den unge skal få en god overgang til den voksne, selvstendige fasen av livet sitt. Du bør også opprette et samarbeid med de andre voksne som omgir ungdommen. Både fosterforeldre, institusjonspersonale, barneverntjenesten, foreldre og andre voksne bør finne sammen for å støtte den unge i denne overgangen.

Dersom du er saksbehandler i barneverntjenesten har du dessuten ansvaret for at det legges opp til en plan for ettervernet. Du har også ansvar for at planen evalueres og evt. endres underveis.

 Rett til ettervern?

Vi har ikke noen lovfestet rett til ettervern i Norge. Dette har vært en sak som blant annet Landsforeningen for barnevernbarn har kjempet for. Men det er viktig å få øye på de signalene departementet og statsråden gir. Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken sa på pressekonferansen ved publiseringen av Barnevernpaneletes rapport i september 2011 at “Retten til ettervern er sentral”. Selv om det ikke eksisterer en rett i juridisk forstand, gir altså statsråden et svært tydelig signal om hva politikken er på dette området.

 Litteratur om ettervern

Boka “Ettervern og overgang for ungdom i barnevernet” av Jan Storø kom ut våren 2012. Informasjon om boka kan du finne hos Universitetsforlaget. En del av innholdet er hentet fra den boka med tillatelse fra Jan Storø.

Internasjonal enighet

I november 2009 vedtok FNs hovedforsamling et dokument som har betydning for ettervern. Les om det her.

 En møterekke for forberedelse, flytting og oppfølging

Hentet fra Jan Storø: På begge sider av atten – om ungdom, barnevern og ettervern. Universitetsforlaget 2001.

Forberedelsen til å flytte ut kan ha mange former, og det rette tidspunkt for å begynne denne fasen vil være ulikt fra ungdom til ungdom. Samtidig bør tanken på at ungdommen etterhvert skal flytte ut i en selvstendig tilværelse være framme under hele oppholdet. Bare på den måten er det mulig å gjøre forberedelsen til en naturlig del av hverdagen. Nedenfor gjengir jeg et forslag til en modell for hvordan forberedelsesfasen og de to neste fasene kan foregå. Den siste delen av modellen hører strengt tatt ikke til forberedelsesfasen, men tas med i dette kapittelet for å få en samlet framstilling.

Modellen innebærer en tre trinns møterekke. Det er foreslått ulike temaer til hvert av møtene og flere ulike arbeidsoppgaver knyttet til disse. I praksis er det fare for at møter som skal løse så mange saker ikke blir effektive. Modellen forutsetter derfor at listen over temaer legges til grunn for forberedelsen til møtet. Det vil ofte være naturlig at saksbehandler i barneverntjenesten tar initiativ til dette. I forberedelsen kan en del av de foreslåtte temaene legges bort dersom de er uaktuelle. Andre temaer vil det være nok å nevne kort på møtet fordi de ikke krever videre diskusjon; avgjørelsen kan være tatt tidligere. Det er selvsagt også mulig å arbeide med hvert nivå i modellen gjennom flere møter. Ett møte kan omhandle skole og et annet omsorgssituasjonen. Selv om et slikt valg gjøres, vil modellen kunne brukes for en antydning om hvilke temaer som er aktuelle og hvilke på tidspunkter de bør tas opp.

 

En fordel med modeller av denne typen er at de gir en hjelp til å huske alt som skal huskes. De peker på viktige temaer som må tas med i betraktningen. På den annen side kan det være en fare knyttet til å bruke en slik modell slavisk. Modellen vil alltid være generell og ikke tilpasset den enkelte ungdom. Dermed kan bruk av modellen hindre brukeren av den i å se viktige temaer som krever sin oppmerksomhet, men som ikke fanges opp av modellen. Den som bruker en slik modell må alltid ta høyde for slike farer.

 

Modellen bygger delvis på Cathcart et.al. (1998), men er omarbeidet til norske forhold, og bygget ut med mange momenter bl.a. for å gjelde ungdom som både kommer fra institusjon og fosterhjem.
Møte 1 – «Du er i ferd med å bli stor»
Møte 2 – «Nå er det snart på tide å klare seg selv»
Møte 3 – «Du står på egne bein, hva nå?»