Det er ikke samme krav til den barnevernfaglige kvaliteten i enetiltak, som det er ved statlige institusjoner. Noen ungdommer som har vært utsatt for f.eks. alvorlig omsorgssvikt, har så sterke smerteuttrykk at det er vanskelig å finne egnede lokale omsorgstiltak.
LFB MENER AT:
- Noen barn og unge kan føle seg utrygge i enetiltak, og det kan skade deres rettssikkerhet .
- I de tilfeller hvor barnet har så sterke smerteuttrykk at ordinære omsorgstiltak ikke fungerer kan enetiltak være nødvendig i en tidsbegrenset periode.
- Barn og ungdom har som hovedregel godt av å utvikle seg sammen med andre ungdommer, enten i en barneverninstitusjon eller i et fosterhjem.
- Bruken av enetiltak bør kun brukes i tilfeller hvor barnet eller ungdommen selv ønsker det. For at barnet selv skal kunne ta et slikt valg er det viktig at barnet har tilstrekkelig med informasjon til hvorfor barneverntjenesten mener det er forsvarlig at barnet skal bo i et enetiltak.
- Enetiltak bør aller helst erstattes med institusjoner hvor de ansatte har god erfaring med de utfordringene barnet har.
- Det bør stilles like høye krav til bruk av enetiltak som ved bruk av tvang.
- Dersom barnet allerede bor eller har bodd i fosterhjem skal man fokusere på å forsterke fosterhjemmet framfor å bruke enetiltak.
- Det skal føres hyppige tilsyn ved bruk av enetiltak.
- Det bør tilstrebes å bruke enetiltak som drives av ideelle aktører fremfor kommersielle aktører.