Tvangsbruk på barneverninstitusjon eller i fosterhjem kan både være nødvendig og livreddende, men den kan også oppleves svært belastende og traumatisk for barnet som blir utsatt for den. I dag er adgangen til bruk av tvang mot barn på barneverninstitusjon regulert i rettighetsforskriften. For fosterhjem finnes det ingen regulering av tvangsbruk.
LFB MENER AT:
- Barnevernsbarn skal ikke bli utsatt for unødvendig tvangsbruk.
- Forebyggende tiltak må alltid være prøvd før en voksen utøver tvang, disse tiltakene skal dokumenteres.
- Det bør i større grad skilles mellom hva som er omsorg og hva som er tvang.
- Det må være tydeligere retningslinjer for hva som etter loven kan defineres som tvang.
- Det må utarbeides tydeligere rutiner på alle institusjoner for obligatorisk opplæring og oppfølging av rettighetsforskriften.
- Barn og unge skal få grundig oppfølging etter bruk av tvang.
- Ungdommen skal få skrive sin egen forklaring i tvangsprotokollen i eget brev som blir forseglet og oversendt til fylkesmannen, saksbehandler og andre relevante instanser.
- Det må opprettes et uavhengig og lett tilgjengelig kontrollorgan som har som oppgave å sikre barns interesser og forhindre maktovergrep i fosterhjem, på institusjon og liknende tiltak.
- LFB anerkjenner at bruk av tvang i noen tilfeller er nødvendig for barnets beste sett i sammenheng med plasseringsgrunnlaget og kan på lang sikt være til fordel for barnets utvikling.
- Det må settes et større fokus på tvang i fosterhjem, og det bør utredes om adgangen til tvang skal forskriftsfestes eller inkluderes i barnevernloven.